Dag 8: Badenymfer

Heisann hoppsann fallerallera!


Dette var en spennende og innholdsrik dag, fylt med mange ablegøye festligheter. Kanskje, muligens er disse festlighetene de mest ablegøye så langt, det er vanskelig å si, i og med at vi gjør så mange ablegøye ting.


Formiddagen ble tilbrakt på stranda, hvor vi badenymfer selvsagt tok oss en dukkert i det varme været.

 Ellers tok vi oss en tur til kiosken (på jakt etter noe godt...), men vi kom ut med noe enda bedre!

På bussholdeplassen på vei hjem ble vi enige om at det var rasistisk at vår hudfarge heter hudfarge og bestemte oss å kalle den gurb fra nå av. To make sure you understand we will also write it IN ENGLISH: SKINCOLOUR = GURB. Got it? Anyways, etter stranda kjente vi at vi var såre og slitne i beina. Da finnes det ingen bedre måte for å slappe av enn å la ekle,slimete fisker spise hud av beina dine (spesielt når man er bittelitegranne kilen)!

 Etter fiskene var ferdigspiste var det på tide og dra tilbake til huset og spise litt selv. Man blir sultne av å sitte og se på at andre spiser (selv om det er av deg). Til middag fikk vi en tradisjonell, engelsk søndagsmiddag: Svin, potet, grønnsaker, brunsaus og Yorkshire-pudding. Yumyum!

 Til dessert spilte vi "The chocolate game". Her skulle vi etter tur kaste terning, om vi fikk seks skulle vi ta på alle accessoarene og begynne og skjære i sjokoladen med kniv og gaffel, før vi fikk spise den, slik skulle vi fortsette til noen andre fikk seks. Om noen andre kastet seks måtte vi gi fra oss alt til dem, så fikk de prøve seg. Poenget med spillet er noe av det vi liker best: Spise sjokolade!!!

Kvelden tilbrakte vi i huset til Ania og Rosmaris vertsfamilie, der vi snakket, lo og slappet av. Det var digg med en rolig kveld for en gangs skyld, men vi var selvfølgelig litt sprelske (som vi alltid er) og lagde vår egen kortstokk som vi spilte èn runde Olsen med før vi ble lei og dro hjem igjen.

Det var mørkt, nifst og gyselig ute da vi dro hjem klokken ti. Det ble ikke bedre da vi så lysende skikkelse i det fjerne. Etterhvert som vi nærmet oss dette vesenet ble vi mer og mer sikker på at dette var slutten for oss. Men vi var heldige denne gangen. Den mystifistiske kreaturen forsvant før vi kom helt fram, og alt vi så var lyset fra naboen i buskene.

Dagens motto:

"Hard work never killed anyone, but why chance it?"

Tola og Ilje.