fredag 7. september 2012

Dag 14: Juliussenteret

God helg!

Etter å ha hvilt oss i form ett par ukers tid, er vi i superform og klare til å fable videre om vår dristige tokt på Jersey.

Endelig var det helg! Vi kan sove lenge, få god tid på morgenen, null stress... Ja, særlig. Vi fikk ikke en gang god tid, selv om vi mistet den første bussen og måtte vente en time på neste. Hele gruppe ble nok sjokkert og lamslått da vi ikke kom til rett tid, men alle vet jo at de kule kommer sist.
Dagens utflukt gikk til Jesey's Juliussenter, eller dyrehage som noen navngir det. Denne dyrehagen er ganske kjent for å ha kun utrydningstruede dyrearter, og det er ikke rart vi følte at dette var som et slags andre hjem for oss, det finnes alt for få ekte "trollunga".

Her ser dere en håndfull med bilder av oss og våre nye venner i vårt naturlige habitat.








Dette er faktisk vingespennet til verdens største flaggermus!

Vi rakk en tur innom sjokoladebutikken for å kjøpe med oss noen gaver før vi dro hjem for å spise middag. I dag var vertsfamilen vår borte og spiste, men det stoppet dem ikke fra å lage et helt busslast med mat til oss... Namnam, mat er godt.

Kveldens aktivitet skulle egentlig være World Championship, men det slapp vi å være med på fordi vi hadde nemlig kjøpt billetter til de fantastiske "West End Men". Hvis noen av dere der ute ikke har hørt om disse anerkjente karene, så er dette tre karer, faktisk, som er på turné rundt i England og synger kjente og ikke fullt så kjente sanger fra diverse musikaler. Det var hovedsaklig langsomme ballader jeg (Silje) aldri hadde hørt før. Tror nok Torunn hadde hørt de fleste, i og med at hun er en stor musikalentusiast. (Believe it or not.)



Karoline H og Ania på konserten.

Dette var en meget lang konsert, ikke misforstå meg, det var veldig koselig, men i og med at vi hadde sovet minimalt de siste ukene, og at konserten primært besto av lange ballader, er det ikke rart vi ble trøtte... Vi skulle ta siste buss som gikk klokken elleve, og det var ufattelig mørkt der ute, noe som gjorde at landskapet ble ugjenkjennelig. Ok, det er nok best og si det som det er: Vi sovnet på bussen og endte opp på endestasjonen, Devil's Hole, kl. 12 lørdag natt. Greit.


Det var ikke så skummelt som det høres ut som. Bussjåføren kalte oss "trouble makers", men lot oss heldigvis sitte inne i bussen til Ania og Rosmaris vertsforeldre kom og hentet oss. Dere aner ikke hvor ufattelig godt det var og endelig legge seg den kve....zzzZZzzZzz...

Zzzilje og Znorkrunn...